Urnes,
Huldrefolk på julegjesting
Da va eingong da kom ein fremmande Kar te noki Folk Julaftao, å ba om hus. Ja, seie man i huse, hus kunde du nok faot, men i Kveld gaor da ikkje an, me mao sjølv reisa or huse. Mao de sjøle reisa or huse i Kvæld? spore frammandkaren. Ja, seie man, for kor julekveld kjæmme her eit følje te gars, so helde te heila natti, so dæ æ urao før os te væra, å helde ikkje tore me lata dæg ligja, dei kunde kvitta dæg. Ja faor æg berra lov te ligja hær, so ska æg nok berga mæg, men æg mao fao ei børsa, seie frammande Karen. Ja, so fækk han lov te væra daa, å ei børsa fan dei fram, so han ladde. I sjømmingi ælda dei i røikobm so dei va vande te, å naor da lei pao Kvelden reiste husens folki, å frammandekarn kraup op pao røikobm å sætte sæg. Daa da lei pao, haure han ein slik dun, so da skulde komma kjøirande ein brote mæ hesta te gars, å beste da va jik døri op, in kom dar ein gammadl Kadl, han te å snusa, å snusa, fy sa han, hær æ Kristenmanslukt inne, in kom ein meingde mæ Kar å Kvinfolk. Dei te å kveikte op ljøs, duka langbore, sette mat å drikka pao da, i bidne so va so blanke at da berra sjain av dei, men han so sat pao røikobm blei dei inkje var. Naor bore va vel testelt mæ mat å drikka so sette dei sæg te bors. Gamlingen so kom in fyste sætte sæg i hågsæte, no tok man pao røikobm te å letta pao børsao si - lætt å varle, han tok godt sigte pao han so sat i hågsæte, å smelte te. Gamlingen stupte fram øve bore - dei andre sprang op å bar sæg idla. "Å nei no skaut dei han Bestefar", pao dør barst dar mæ dei, tok Gamlingen mæ sæg, men gløimde atte alt so sto pao bore. Han haure kor dei kjaure av garn at, men dei kom inkje atte. Om måron dao husens folki kom at, sto bore dækka mæ mat å drikka i bidne av bærra sølv, å alder kom ditta følje te gars meira.