KORPSKRIFTEN
...
Marknad
Logga in
Meny
Folktro & Sägner 1936

Nisseslagsmål

Transkriberad uppteckning

Nissen bodde mest på hver gård. Det var best å være godvenner med den. Var nissen lei for noe gjorde den mange streker. Den dro maten bort fra kyrne den ikke likte og gav den til andre kyr han var glad i. På Spjær så man i måneskinnet at Østgårdnissen og Vestgårdnissen sloss ved Stordiket så høiet føk om dem. Men det var ikke et høistrå å se om morgenen.

Socken Hvaler
Arkivinstitution Norsk folkeminnesamling
Licens Creative Commons (CC-BY)
Originalpost Visa på Isof Folke

Fler sägner från

Hvaler,

Huldrefolk på julegjesting

Da trollene holdt julelag.

På en gård oppe i en av bygdene var de rent ille plaget av troll. Verst var det om jul, for da holdt utyskene sånt et syndig spetakkel, at det ikke var til å holde ut for kristent folk, og da måtte gårdsfolkene passe på å komme seg unda i rett tid. De dro gjerne ned på en av grannegårdene og tok opphold der til jula var over. Da først var det råd å flytte tilbake igjen.
Så var det et år at to av karene bestemte seg for å få slutt på skrømtet, og da jula kom, krøp de opp på loftsbjelkene og gjemte seg der med hver sin børse. Da de hadde ligget og ventet både lenge og vel, hørte de plutselig bulder og bråk utenfor, og før de fikk sukk for seg, kom det veltende inn en flokk skapninger så stygge og så fæle at en skulle aldri ha sett maken. Hele stua fyllte de, og skrek og hujet gjorde de så det var vondt å høre på.
Langbordet stod dekket med all slags god mat, og trollpakket lot seg ikke by to ganger. Selve biksen hadde bare en eneste tann, men den var så lang og så spiss som en syl, og så ivrig og glupsk var han, at han hugg den fast langt nede i bare bordet. Og så var det eting og drikking uten like en lang stund helt til det plutselig var en av dem som sa: «Jeg synes det lukter kristenmanns blod her, jeg.» I det samme passet guttene på å fyre av børsene, og trollene ble så vettskremte at de huestupe for ut gjennom døra. For sånt et smell hadde de nok aldri i sine levedager hørt.
Men etter den jula slapp de å flykte for trollene der på gården.

Uppteckning Läs sägen →
Hvaler,

Byttingen

På Dypedal, i et hus som lå like innunder fjellet, hadde man
en bytting i gamle dager. Det er en fjellkløft like ved, og ut av
den kom det engang en bergkjerring og tok med sig den lille
ungen på gården. Sin egen unge la hun igjen, men den var så
besværlig at kona visste ikke sin arme råd. Endelig fikk hun
da det råd at hun skulde slå den 3 torsdagskvelder på rad. Det
gjorde hun, og den siste kvelden kom bergkjerringa. Hun
hadde nok hørt den forskrekkelige skrikingen og jamringen. "Så
slem har ikke jeg vært mot ditt barn som du er med mitt," sa
hun, "her har du ungen din." Så tok hun sin egen unge med
sig igjen, og kona var sjeleglad over å få tilbake den riktige
ungen sin. Den blev døpt, men "en raring var han alle sine
dager".

Uppteckning Läs sägen →
Utforska fler sägner & folktro
MIMER // Kunskapsassistent KLAR